Nyheter

TRE KORS – OVER 100 ÅR KLASSIKER!

Tre Kors er Norges mestselgende cognac. Gjennom årene har det blitt solgt millioner av flasker av den her oppe. Det må kunne kalles en folkemedisin.

Fra 1905 har cognachuset Bache-Gabrielsen solgt Cognac til det norske markedet. En vanlig kvalitetsgradering av cognac for hundre år siden var å merke etikettene med én, to og tre stjerner – jo flere stjerner jo bedre kvalitet.  I 1916 var brennevinsforbud i Norge et faktum, Hva gjorde man da?  Jo, man gikk på apoteket. Brennevin på resept var imidlertid lovlig, både for folk og fe, og aldri har vi vel vært sykere – særlig i høytidene. Cognac var kun å få kjøpt til «medisinsk bruk», hvilket den unge og kreative gründeren Thomas Bache-Gabrielsen raskt tok tak i. Han lanserte en ny serie hvor de tre opprinnelige stjernene på husets VS-cognac ble erstattet med tre sykdomsbekjempende kors, og Bache-Gabrielsens Tre Kors var et faktum, noe det norske folk til de grader har satt pris på. Røde Kors var et verdenskjent symbol på redning og lindring, og hva var vel da mer naturlig enn å friste folk med en cognac merket med tre røde kors? Stilt overfor vanskeligheter blir mennesker kreative. Bache-Gabrielsen Tre Kors var født, året var 1916, så den fyller dermed hundre år i år.

Det er vel ikke direkte overraskende at legene fikk det travelt med å skrive ut resepter til trengende på cognac. Enkelte leger skrev ut nesten 50 000 resepter i året. Også andre sprittyper ble vurdert som helsebringende, men det var især cognac som ble regnet som vidundermidlet. Og det kan man jo forstå. Et moderat forbruk av cognac medfører vel ikke annet enn lutter glede, og selv om alkoholforbruket i Norge økte sterkt i årene før forbudstiden, var jo det store flertallet tross alt nokså beskjedne forbrukere.

Så hvordan smaker Bache-Gabrielsen Tre Kors? Det er en cognac hvor drueblandingen består av 25 % fra områdene Grande Champagne og Petite Champagne, og 75 % fra Fins Bois. Den lagres på fat i minst 2 år. Fargen er som dyp rav. Duften er livlig og ungdommelig, preget av frukt, og med en karakter som mest av alt minner om en ung Grande Champagne. Anslaget er rundt og bløtt, og finishen lett og fruktig. Det sies at en god cognac skal ha råvarepreg, den skal være balansert og rikholdig, men samtidig peke videre mot en smaksfornemmelse man ikke helt vet hva er. Smaken av noe som ikke kunne ha vokst noe annet sted enn i Cognac, verken den gangen for hundre år siden eller i dag. Tre Kors er fortsatt folkemedisin i Norge, og kanskje er det ikke så rart. Det er en lekker cognac til en hyggelig pris, og så mange friske mennesker kan vel ikke ta helt feil?