Nyheter

FRA LOKAL VIN TIL EDLE DRÅPER…

Gjennom hele middelalderen var La Rochelle en viktig havn for salthandel. Charente salt var kjent som det ypperste for konserveringsmiddel. Hansatidens sjømenn brakte med seg noen fat av den lokale vinen med på saltskutene. Hollenderne sto for den viktigste handelen i Charente og det var også de som brakte destilleringskunsten til Cognac.

På 1500 tallet kom hollendere for å kjøpe velrenommerte franske viner fra «Champagne» og «Borderies» områdene. Vinen som hadde høy syre og lav alkoholprosent ble ofte ødelagt på turen og dermed begynte de å destillere vinen ved ankomst. Destillatet fikk navnet «branwijn» -brent vin, som vi i dag kjenner som brandy. For å gjenskape det opprinnelige produktet ble vann senere tilsatt brennevinet. Etter hvert begynte man å destillere vinen før man fraktet den over i skipene. Mindre volum resulterte i lavere kostnader i form av redusert arbeidskraft og lagerplass. Etter hvert ble navnet eau de vie de Charente og senere Cognac.Dobbeldestillasjon ble først praktisert på begynnelsen av 1600 tallet.

Bak store oppdagelser ligger det ofte et sett med tilfeldigheter. Det ble ofte liggende eikefat med druebrennvin på havna i La Rochelle. Da oppdaget man ved en tilfeldighet at druebrennevinet ble mye bedre etter at det hadde blitt liggende på fat over en periode og at det da kunne drikkes bart rett fra fatet.

For å møte etterspørselen ble det på slutten av 1600 tallet og begynnelsen av 1700 tallet, etablert «comptoirs» -handelshus som samlet inn cognac og tilbød denne til sine handelrelasjoner i Holland, England og Nord Europa, senere America og Asia. Den økende handelsvirksomhet lokket de viktigste aktørene i dagens cognacmarked til Cognac. Jean Martell kom fra Jersey i 1715, James Delamain fra Dorset i 1759, Richard Henessy fra Irland i 1765, Thomas Hine fra Dorset i 1782 og Jean Antoine Otard i 1799. Etter britene kom skandinaver, tyskere og russere.

På 1800 tallet begynte handelshusene å exportere cognac på flasker fremfor fat. I 1875 ble Charente angrepet av vinlusen Phylloxéra. Den ødela størstedelen av alle vinmarkene og området ble redusert fra 280 000 HA til 40 000 HA i 1893. Sakte men sikkert begynte man rekonstruere de ødelagte vinmarkene ved å pode på amerikanske vinstokker som var resistente. I den prosessen ble de tradisjonelle druene Colombard og Folle Blanche byttet ut med Ugni Blanc som var mer resistent og i dag står den for hele 98% av produksjonen.

Etter phylloxerakrisen fulgte en kaotisk periode hvor handelstanden i Cognac måtte ta affære med mange onder som blant annet økte skatter, falske varemerker og flyt av brennevin fra andre land og regioner solgt under varemerket Cognac. I 1905 ble det av de franske landbruksmyndighetene etablert en lov som beskytter forbrukerne mot bedrageri og falske produkter. Denne loven begrenser området hvor Cognac kan produseres og setter strenge krav til alle faser i produksjonen.