Nyheter

Å jakte på fast gull, men finne «flytende gull»

Titter man litt nærmere på et destillasjonsapparat, så er det lite ved selve utformingen som minner om franske former. Det har snarere noe arabisk over seg. Så kom da også kunnskapen om destillasjon fra araberne. Det var faktisk alkymistene i det gamle Egypt som, i sin evige søken etter å fremstille gull, endte opp med å fremstille noe helt annet (vi tillater oss å kalle det et hendig uhell). Det arabiske opphavet forsterkes av apparatets navn; alambic. Både kvaliteten på vinen og destillasjonsprosessen er avgjørende for det endelige produktet. Destillatet etter 2. gangs destillasjon kalles «la bonne chauffe», og har et alkoholinnhold på ca 70 %. Per definisjon skal ferdig cognac inneholde minst 40 % alkohol.

Til destillering benyttes et apparat som kalles «Alambic Charentais». Cognac destilleres to ganger. Vinen varmes opp i en beholder laget av kobber som etter loven skal varmes med åpen flamme. Alkoholdampen stiger opp i toppen av kjelen, og fortsetter gjennom et rør som kalles svanehalsen. Deretter går den over i en spiral som passerer gjennom et kjølekammer der alkoholdampen kondenseres til væske. Resultatet av første destillering kalles «brouillis». Denne vesken med en alkoholstyrke på mellom 28 og 32 % helles så tilbake i beholderen for andre destillering som kalles «la bonne chauffe» og gir et «eau de vie» på 72 %.

I destilleringen separeres ut det første parti av destillatet «hodet» som har den høyeste alkoholen. Deretter kommer en klar veske «hjertet» som skal bli Cognac. «Halen» som er siste rest av destillatet blir også separert ut. Hodet og halen går så tilbake i beholderen med vin eller brouillis. Deretter lagres destillatet på eikefat for å bli Cognac. Destillasjonen foregår i løpet av vintermånedene, og loven sier at den skal skje senest 31. mars året etter vinhøsten.

«Bruk av alkohol kan gi ulike skadevirkninger».
Nærmere informasjon finner du på helsenorge.no